Den våren trollet i Oppskott fylte 5000 år, ble det en morgen vekket av en forunderlig lyd. Kling-klang, sa det. Oppskotten, som trollet gjerne ble kalt, visste ikke om han skulle like lyden eller ikke. Nyfiken som han var, la han i vei vestover åsene. På den kanten av bygda hadde han ikke vært på uminnelige tider, så her var mangt forandret.
På en haug ved Trøgstad-gården var det bygget et lite trehus med et underlig spisst tak, og fra dette taket hørtes denne kling-klanglyden. Oppskotten undret seg over hva dette var, så han bestemte seg for å søke råd i Borgåsen. Her var det ei trolljente som han hadde fridd til både lenge og vel. Jenta var både kvikk og trollvakker. Hun hadde gjort seg kostbar i flere hundre år, og da Oppskotten fortalte om det rare huset med den forunderlige lyden, gapskrattet hun så grantrær og stein ramlet ned den bratte Borgåsen.
At Oppskotten ikke hadde hørt at Trøgstadfolket hadde fått en ny gud og bygget noe de kalte kjerke, måtte hun riktig storflire av. Der bodde det en mann som het Prest. En gang i uka laget han kling-klanglyden, og da kom folk langveis fra til det rare kjerkebygget. Denne Prest bestemte også når gutter og jenter kunne flytte sammen i egen heim, fortalte hun.
For en gangs skyld var Oppskotten snartenkt. Da går vi til han Prest, sa han.
Ikke i den vesle trekjerka, sa trolljenta. Men du som er så stor og sterk, kan vel bygge ei ordentlig trollkjerke, der vi kan gifte oss, så skal jeg snakke med han Prest.
Oppskotten syntes dette var no tull og fjas, men da han fikk tenkt seg om noen år, skjønte han at skulle han få kjerring i Oppskott, så var det bare å sette i gang. Og så, en vakker dag, stod kjerka ferdig oppe ved Damtjerna. Trolljenta hadde snakket med han Prest. Han likte dette dårlig, men kom tid, kom vel råd.
Presten kunne mer enn sitt Fadervår. Han avtalte nøyaktig når bryllupet skulle finne sted. Fra alle hauger og fjell kom alle trollene for å være med i Oppskottens bryllup. Så kom presten ridende, og som han hadde beregnet, stakk sola akkurat fram da han kom fram til Trollkjerka. Og slik gikk det til at kjerke og troll ble til stein. Og fra den dag har det ikke vært trollpakk i Trøgstad, men kjerka står der som den dagen Oppskotten skulle gifte seg.
Utsikt over toppen av «spiret» på Trollkjerka, fra åsen bakenfor.